Båtliv

Ja nu har jeg fått testet ut å være på båt i et par dager, å æ må nok innrøm det at æ e nok ikje så sterk som æ vil vær på utsia. Dagan går rimelig fort, å man har masse å heng fingran i... men når kvelden kommer kjenn man sakte men sikkert det at savne bretta sæ over enn som ei dyna. Istede for ei varm arm rundt sæ, får man kald luft ned fra ventilan. Snur mæ mot veggen på kveldan, ikje min kjære mann... har nok bare godt av det å kjenn på savne etter enn an, kansje man sett mer pris på tia man har sammen da. Men sku gjærna hatt han der på kveldan, hatt en æ kunna prata me, fått delt alt æ har inni mæ. Men han e nu der når æ e ferdig :) HELDIGVIS!!

Trudde det sku vær barnemat å vær borte fra mine kjære i 14 daga, men før hver barnegråt æ hør løpe av dagen blir æ minna på at min lille Martin e alt før langt borte fra mæ. Ei lita pia kom bort te mæ i dag og prata som en foss. Ho hadde så masse å førtell, sto der å smila før mæ sjøl, men inni mæ skjært det. Ønska det va Cathrine som kom å fortalte mæ alt ho hadde oppdaga på sin runde rundt husveggan. Alle trur æ vi blir sliten og lei når det står på de "værste" dagan. Man e sliten og trøtt og bare ønska ongan va litt større. Men nu sett æ bare å ønska det at æ kunna hørt dem en gang te krangle om isbjørn:) Glede mæ te å kom ned te mine kjære barn.

Ellers så e nu båtlivet bare bra når man ser bort i fra savne... Jobben e som en hver anna jobb, man gjør jobben så e man ferdig me den nå kvelden kommer. E et kjempe flott gjeng æ jobbe sammen med, e alltids en der man kan prat litt sjit me. Man får sæ mange lattra i løpe av dagen, å når man legg sæ te kai før kvelden så får man servert gamle sjørøver historia :) hehe
E nesten som å sett heime i stua å hør på pappa førtell om gamle daga. Man kan lev sæ inn i historia, og man kan se før sæ kordan ting har gått før sæ. KOSE STUND kalle nu æ det:)

men nu må denna messepia ta kveld. Opp tili i mårra:)

God natt fra den sentimentale:)